Søndag morgen klokka 07.15 (!) ble vi henta av the Dune Rider som tok oss nordover til NZ's Cape Reinga, der hvor Stillehavet og Tasmanhavet møtes. På vei nordover stoppet vi innom Gumdiggers Park hvor vi fikk lære om en av NZ's tidligste industrier, graving etter kvae fra kauritrær (gum) som ble brukt til bl.a lakk og lim. I parken var det bygd opp områder slik at man kunne se hvordan arbeiderne levde på den tiden. På bildet ser dere et typisk telt som de bodde i, lagd av transportsekker og tømmer. De arbeidet i sumpområdene og var nok konstant fuktige til tross for de lange støvlene. Ingen luksuriøs tilværelse, men viktig for landets utvikling.
Deretter kjørte vi til Cape Reinga, hvor naturen nok en gang var storslått, vinden frisk og været godt. Det var en rolig dag særlig i Stillehavet, men man kunne like fullt følge møtelinjen utover havet. Fasinerende.
Etter å ha spist lunsj på en nærliggende strand kjørte vi ned mot Ninety Mile Beach. Etter et stykke svingte vi av veien og fortsatte nedover et elveleie gjennom store sanddyner. Midt i sanddynene stoppet vi for litt aking i sanda på body board.
Ninety Mile Beach fikk sitt navn av misjonærer som vandret langs stranden. De holdt normalt en jevn marsjfart på ca 30 miles om dagen og brukte tre døgn på å ta seg langs stranden, derav nitti miles. Det de imidlertid ikke tok høyde for var at det ikke går like raskt å gå i sand som på fast underlag, og stranda er derfor "bare" 67 miles (108 km). Bussen vi kjørte var spesialbygget for å kjøre langs strand og elveleie, og sjåføren var skikkelig kjentmann som kjente stranda og dens luner bedre enn sin egen bukselomme. Vi kjørte 70 av de 108 km med sanddyner og strandgress til venstre og det buldrende mektige Tasmanhavet til høyre. Vakkert og storslagent!
Vel over på vanlig vei igjen stoppet vi på Ancient Kauri Kingdom, et sted for suvenirinnkjøp og bussvask for å fjerne sand og salt. Vi kjøpte oss skjærefjøler av ca 50 000 år gammel sumpkauri samt gikk inne i en kauristamme mellom etasjene i butikken.
Siste stopp før Paihia var middag på Mangonui Fish Shop, et idyllisk sted med en fantastisk fiskedisk. Utvalget er imidlertid veldig forskjellig fra hjemme, og det er mange fremmede arter å se i disken her.
Det var en sliten gjeng som kom tilbake til Paihia og Subaruen, og vi var alle takknemlige for at Eirik tro til bak rattet og fikk oss trygt tilbake til leiligheten i Auckland søndag kveld. En herlig helgeutflukt full av nye inntrykk! Vi er jevnt over veldig kveldstrøtte her nede, enda jetlag vel burde begynne å gi seg. Tror det skyldes mengden inntrykk og at vi er mye ute i frisk sjøluft. Nå står et par rolige dager i Auckland for tur før vi setter nesen sørover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar