Aucklands strender

Etter å ha fått gode doser sol i helga tok vi en litt rolig formiddag med byvandring og litt shopping. Eirik tok en tur oppom universitetet for å møte en tidligere professor. Etter lunsj pakket vi i bilen og dro til Karekare beach (kjent fra filmen Piano) og Piha beach, to flotte sorte strender mot Tasmanhavet. Himmelen er blå, havet er varmt og landet er grønt - livet er godt!

Tirsdag dro vi først og byttet bil siden et av bilbeltene i Subaruen ikke likte livet lengre. Uten ekstra kostnad ble vi oppgradert til en Toyota Camry sedan, kun få år gammel. Vi kan nå skryte på oss å ha standsmessig skyss! Deretter dro vi til Long Bay, en strand en liten halvtime nord for byen. Denne stranden er hvit og vender mot Stillehavet. Til tross for litt vind er det tydelig hvorfor det heter Stillehavet, det er virkelig stor forskjell på de to havene som omslutter NZ, og det merkes ekstra godt når man bader. Tasmanhavet er mye mer lunefullt og kraftig, og strømmene er sterke.

Etterhvert skyet det over og vi dro inn til byen for lunsj på en lokal kafé med en original twist på belysningen. Kvelden ble rolig med kortspill og mat i leiligheten før vi forlater byen i morgen med kurs for Rotorua.

 

 

Cape Reinga og Ninety Mile Beach

Søndag morgen klokka 07.15 (!) ble vi henta av the Dune Rider som tok oss nordover til NZ's Cape Reinga, der hvor Stillehavet og Tasmanhavet møtes. På vei nordover stoppet vi innom Gumdiggers Park hvor vi fikk lære om en av NZ's tidligste industrier, graving etter kvae fra kauritrær (gum) som ble brukt til bl.a lakk og lim. I parken var det bygd opp områder slik at man kunne se hvordan arbeiderne levde på den tiden. På bildet ser dere et typisk telt som de bodde i, lagd av transportsekker og tømmer. De arbeidet i sumpområdene og var nok konstant fuktige til tross for de lange støvlene. Ingen luksuriøs tilværelse, men viktig for landets utvikling.

Deretter kjørte vi til Cape Reinga, hvor naturen nok en gang var storslått, vinden frisk og været godt. Det var en rolig dag særlig i Stillehavet, men man kunne like fullt følge møtelinjen utover havet. Fasinerende.

Etter å ha spist lunsj på en nærliggende strand kjørte vi ned mot Ninety Mile Beach. Etter et stykke svingte vi av veien og fortsatte nedover et elveleie gjennom store sanddyner. Midt i sanddynene stoppet vi for litt aking i sanda på body board.

Ninety Mile Beach fikk sitt navn av misjonærer som vandret langs stranden. De holdt normalt en jevn marsjfart på ca 30 miles om dagen og brukte tre døgn på å ta seg langs stranden, derav nitti miles. Det de imidlertid ikke tok høyde for var at det ikke går like raskt å gå i sand som på fast underlag, og stranda er derfor "bare" 67 miles (108 km). Bussen vi kjørte var spesialbygget for å kjøre langs strand og elveleie, og sjåføren var skikkelig kjentmann som kjente stranda og dens luner bedre enn sin egen bukselomme. Vi kjørte 70 av de 108 km med sanddyner og strandgress til venstre og det buldrende mektige Tasmanhavet til høyre. Vakkert og storslagent!

Vel over på vanlig vei igjen stoppet vi på Ancient Kauri Kingdom, et sted for suvenirinnkjøp og bussvask for å fjerne sand og salt. Vi kjøpte oss skjærefjøler av ca 50 000 år gammel sumpkauri samt gikk inne i en kauristamme mellom etasjene i butikken.

Siste stopp før Paihia var middag på Mangonui Fish Shop, et idyllisk sted med en fantastisk fiskedisk. Utvalget er imidlertid veldig forskjellig fra hjemme, og det er mange fremmede arter å se i disken her.

Det var en sliten gjeng som kom tilbake til Paihia og Subaruen, og vi var alle takknemlige for at Eirik tro til bak rattet og fikk oss trygt tilbake til leiligheten i Auckland søndag kveld. En herlig helgeutflukt full av nye inntrykk! Vi er jevnt over veldig kveldstrøtte her nede, enda jetlag vel burde begynne å gi seg. Tror det skyldes mengden inntrykk og at vi er mye ute i frisk sjøluft. Nå står et par rolige dager i Auckland for tur før vi setter nesen sørover.

 

Tur nordover til Bay of Islands

I løpet av oppholdet på NZ har vi planlagt to turer med bil på nordøya - en nordover til Bay of Islands og en tur sørover til Rotorua/Bay of Plenty. Helga 24.-26. februar reiste vi nordover med havnebyen Paihia som vårt første mål. I stedet for å dure nordover på hovedveien valgte vi Twin Coast Discovery, en mindre vei med mye flott natur. Blant annet et stort skogsområde med Kauri-trær, Waipoua forest, enorme trær som har levd sammen med dinosaurene! Det er vanskelig å få frem på bilder hvor store de er, men dere får tro oss på at de er gigantiske i både høyde og omkrets. Gjennomsnittlig 5 meter omkrets, og det største gjenlevende treet er 5 meter i diameter og 16 meter i omkrets - det er kjent som Tane Mahuta, eller skogens konge. Tidligere stod mye av denne skogen i sumpområder, og når trærne falt ble de konservert i sumpen. Dette gjør at man fremdeles kan grave frem fullt brukbart trevirke som nå er 50 000-150 000 år gamle. Tidligere var Kauri overskuddsmateriale i NZ, og en stor eksportvare, men i dag virker det som de håndterer skogen og arven med stor respekt og forsiktighet. Til info er veien dere ser under en normalt bred tofelts vei.

Veien vi valgte gav oss flere overraskelser, en av dem den lille tilsynelatende enkle byen Opononi, hvor vi spiste klassikeren fish and chips - bare meter fra bølgene. Etter den tunge skogen fremstod byen som en perle i strandlinjen.

Vel fremme i Paihia fant vi Admirals view Lodge hvor vi overnattet i to netter. Paihia er en liten, innholdsrik og sjarmerende by ogen perfekt base for å utforske nordområdene. Etter en god natts søvn dro vi på katamarantur med Explore NZ som tok oss ut i fantastiske Bay of Islands. Dette ble vår første dag med skikkelig solskinn, perfekt for å sitte ute på dekk og ta inn øyrikets prakt. Båten lignet Hurtigbåten hjemme, men vi merket oss at også her nede ser de nytten av sidepropell. Båten hadde kvinnelig kaptein og besetning, kun en byssegutt hadde kommet med. Kapteinen var full av humor og gav mye god informasjon og gode historier underveis. Vi traff flere flokker delfiner som tydelig lekte sammen med båten og kom helt inntil båten. Vi hørte både "prusting" og syngelyder.

Ytterst i øyriket kjørte vi gjennom the Hole in the Rock, en morsom opplevelse med bare noen meter klaring til begge side og oppover.

Vi ankret opp i en bukt for forfriskninger og bading, vakkert! Den gule båten på bildet er den vi reiste med.

Etter ca fire timer mønstret vi av i Russel, en liten by tvers over fjorden fra Paihia og spiste en sen lunsj der. Eirik og Hanne Marit spiste Green Lip Mussels, en NZ klassiker. Tilbake til Paihia dro vi med en gammel ferge med historisk sus. Området gav virkelig mersmak, tiden er allerede for kort!

 

Dag 4, regn, regn, shopping og utsikt

Dagen startet med øs pøs regnvær. Subtropiske soner har og sine bakdeler. Se for deg en norsk dusj med godt trykk, doble det noen ganger, så har du ca det regnværet vi hadde. Dagen ble derfor dedikert til shopping. Vi har leid bil for store deler av oppholdet i NZ, en Subaru Legacy. Fikk en litt gammel bil, men en er helt fin å kjøre. Den første turen gikk til Sylvia Park i Mt. Wellington, Aucklands største shoppingsenter. Flott senter med mye gode butikker, god kaffe og en fin food court. Kjekt konsept hvor man kan sitte sammen mens man allikevel kan kjøpe mat fra forskjellige steder. Det ble europeisk, sushi og indisk. God blanding.

Butikkene ble godt gjennomsøkt, og alle mann alle vandret ut igjen med flere poser.

På vei hjem kjørte vi oppom Mt. Eden, en utdødd vulkan. Auckland er bygd på 50 utdødde vulkaner, så nok å ta av. Mt. Eden er den høyeste og er et fint utsiktspunkt over byen. Det hadde klarnet i været og, så vi fikk sett byen godt.

 

Nau Mai! Haere Mai Aotearoa!

Velkommen til New Zealand!

Da er vi vel på plass i New Zealand! For første gang for "the Berglands", og for første gang på 7 1/2 år for Eirik. Godt og artig å være "hjemme" igjen. For de som ikke vet det, så studerte Eirik i Auckland i 3 1/2 år ved universitetet.

Den første dagen, 20. februar ble en veldig rolig dag. Vi ruslet ut i byen, spiste lunsj og gikk hjem igjen via supermarkedet. Vi bor på et leilighetshotell sentralt i byen. Etter litt ordning hjemme, gikk turen ut igjen for å se litt mer av byen. Litt krampaktig for å motså effektene av jetlag. Vi skal ikke nekte for at 12 timers tidsforskjell gjør innhogg i energinivået.

Dag 2 i New Zealand ble brukt til litt omvisning i byen. Vi startet med en vandring av universitetsområdet (University of Auckland). Det er oppstartsuker for de nye studentene nå, så vi følte litt at vi var del av årets immatrikulering. Deretter gikk vi gjennom Albert Park hvor vi tok en hvil mens vi beundret hvor grønt dette landet egentlig er. Byen har et bra utvalg av butikker, og omvisning i handlegatene ble godt mottatt hos den fagrere delen av ekspedisjonsstyrken. Det ble noen handleposer, deriblant fra butikker med klær fra New Zealandske designere.

Vi spiste nydelig pizza på Non Solo Pizza i Parnell. Pizzaen var like bra som for 7 1/2 år siden. Det blir nok flere nostalgiopplevelser for Eirik på turen, selv om fallhøyden kan være stor. Det som var bra for så lenge siden kan ha fått en nedgang, samt at minner kan bli glorifisert. So far, so good!

Dag 3:

Dag 3 fikk en noe sen oppstart grunnet jetlag, men vi tok turen opp til Museum of Auckland for å få et innblikk i New Zealandsk historie og kultur. Veien til museet går gjennom Auckland Domain, en av byens mange parker. Parken er i et gammelt vulkankrater, noe man ser tydelig på litt avstand eller på kart. En stor og flott park med staselige inngangsporter. Museet er ikke verdens største, men de har blant annet en kjempefin utstilling om maoriene. Det er og en egen Marae, dels forsamlingshus, dels hellig hus, på museet. Det første bildet i denne posten er inne fra det huset. Alle utskjæringene forteller deler av historien til stammen som eier huset. Huset nedenfor er et typisk eksempel på hvor flinke maoriene er med treutskjæringer og hvilken flid de legger i dekorasjoner.

Dag 4 er nå godt i gang, med øs pøs regnvær. Det er i ferd med å gi seg nå. Godt er det, for vi henter leiebil i dag, og skal kjøre rundt og se NZ. Første tur går til Bay of Islands og Cape Reinga med avreise i morgen.

Visse ting endrer seg ikke i dette landet, og det er knytninga til alt som har med sport å gjøre. All Blacks er med overalt, samt sølvbregna. Det kan og gjerne sidestilles med det offisielle flagget! Alt i alt, så er det godt og artig være tilbake igjen etter 7 1/2 år. Flott land, ikke rart at jeg (Eirik) trivdes så godt her gjennom studietida.

 

 

 

 

Hong Kong dag 2

Bussbillettene fra gårsdagen inkluderte en tur opp til Hong Kongs utkikkspunkt, Victoria Peak. Vi startet derfor dagen med en tur dit. Veldig bratt tur opp med kabeltrikk. Det er lite kø i Hong Kong på vinteren, tydelig at de er vant med mer pågang siden alt er lagt opp for større køer enn det vi opplevde.

Etter sightseeing tok vi turen til Kowloon med shopping for øyet. Kowloon er et av verdens tettest befolkede områder, og det merkes godt. Shopping i Hong Kong viste seg imidlertid ikke å være det enkleste. Byen er full av merkebutikker og utvalget er enormt. Luksusmerkene florerer, Louis Vutton, YSL, Dior, Chanell, Longchamp, Gucci osv. Det er tydelig at kjøpekraften i Asia er stor, og at de som har penger bruker de flittig. Markedene er overfylt av billige kopier og andre masseproduserte varer. Men det er uten tvil en opplevelse av de sjeldne. Det ble på ingen måte overfylte handleposer, men vi regner med å kompensere for dette i New Zealand og USA.

Et besøk i "Kina" er ikke komplett uten Peking-and, og vi gikk for det som etter sigende er Hong Kongs mest berømte and på restauranten Spring Deer i Kowloon. Servicen ble beskrevet i guidebøker som like vedkommende som en kjølig Bejing-vinter. Så ille var det ikke, men det hadde sin særegne sjarm. Fullstappet og hektisk lokale som stilmessig satt fast i 70-tallet. For 290 HKD fikk vi en fantastisk Peking-and kuttet opp ved bordet og servert med små lefser, god saus og vårløk. Et strålende måltid til en veldig fornuftig pris. I løpet av tiden i Hong Kong har vi alle fått prøvd å spise med spisepinner, noe sm har vært mer eller mindre vellykket. På restauranten fikk vi med spisepinner så alle kunne øve til neste gang vi kom dit.

På vei hjem gikk vi forbi Chunking Mansions, der hvor Harry Hole bodde i starten av Panserhjerte.

I morgen går turen videre til New Zealand, nok en 10-11 timers flystrekning.

 

Sightseeing i Hong Kong

 Dagen i dag besto av aktiv sightseeing. Vi startet dagen med å kjøre trikk inn til sentrum, noe som i seg selv var litt av en opplevelse. Vi møtte en hyggelig gammel mann på trikken som vi kom i prat med. Delte interessante betraktninger rundt forskjellene mellom det å bli eldre i Hong Hong kontra Europa. "Her er det slik at når hånden stopper, får ikke lenger munnen mat." 

Vel inne i sentrum kjøpte vi billetter til sightseeingbuss som tok oss gjennom det meste av sentrale Hong Island og Kowloon. Billetten inkluderte fergetur over til Kowloon med Star Ferries, en fin tur med gamle og ærverdige ferger. Damene fikk gjort god rekognosering for morgendagens shopping.... 

Vi avsluttet bussturen med tur opp i International Commerce Center, hvor vi tok heisen opp til et utsiktsområde på 100. etasje. 393 meter over bakken med 360 graders utsikt til Hong Kong by night. 

Foreløpig inntrykk er at det er en veldig ren og fin by til tross for tilsynelatende manglende byplanlegging, et salig kaos. Veldig artig og trivelig by, med servicevennlige mennesker som sier ja til alt, uansett om de skjønner hva du mener eller ei. Kontrastfylt fra dyre luksusmerker til nuddelsjapper vegg i vegg. 

Oslo - Paris - Hong Kong

Da er første etappe vel gjennomført og vi har klart å få fire mennesker og tre kofferter til Hong Kong. I Paris så vi en stund litt mørkt på det siden vi hadde ankomst på en liten avsidesliggende terminal og skilt var mangelvare, men vi fikk det til! Ikke noe problem for Eirik og Hanne Marit å få seg plasser på flyet videre heldigvis. 

Vel fremme i Hong Kong mangler Arne koffert - den ble igjen i Paris og kommer forhåpentlig etter på egen hånd i morgen. Heldigvis ingen store mangler, alltid lurt å ha litt i håndbaggasjen. Vi er nå innlosjert i flotte rom på Dorsett Regency Hotel. Vi bor i 29. og 31. etasje og har flott utsikt til skyskraperjungel og sundet mellom Kowloon-området på fastlandet og Hong Kong Island. Vi gleder oss til dagslyset i morgen så vi får tatt byen skikkelig i øyensyn.

Vi spiste middag på en liten restaurant her i Kennedy-området. 240 kr for middag og drikke for 4 personer er ikke feil. Nydelig mat og en fin kveld for fire trøtte fjes. Nå gjelder det bare å få sove, selv om klokka bare er seks om ettermiddagen norsk tid. I morgen gjør vi byen utrygg! 

Avreise fra Gardermoen!

 Da er endelig dagen for avreise her. Alt pakket og klart, og vi har klart å komme oss til Gardermoen. Koffertene er merkverdig fulle allerede ved utreise, dette lover ikke godt for shoppinga ;) Flyr via Paris og så til Hong Kong. Enn så lenge er bare Odrun og Arne sjekket inn hele veien til Hong Kong, men Hanne Marit og Eirik får fikse seg plasser i Paris. Satser på at det ordner seg. Oui Oui!

Lander i Hong Kong om 16-17 timer eller så. Over og ut!