Etter et par dager i relativt ro i Auckland dro vi ut på tur, denne gangen sørover. Dag en kjørte vi til Rotorua, en kjøretur på ca tre timer. Underveis stoppet vi i Cambridge, en koselig liten by. Rotorua-området er aktivt termalt med livlige mengder varme kilder, geysirer og svoveldunst. Det ble virkelig en annerledes opplevelse. Langs veien når vi nærmet oss området, røyk det fra bakken i sprekker og boblende dammer. Lukten var på sine plasser intens, og vi stod over egg under oppholdet.

Vi dro til Whakarewarewa - en liten levende landsby midt i det livligste termale området. Navnet er en enkel og grei (?) forkortelse som dere ser. Her bor og lever maorier midt blant geysirer og varme kilder og de bruker de lokale forholdene i sin hverdag. For eksempel brukes noen brønnlignende kilder til matlaging, hvor kasserollene settes på rister nede i "brønn"-løpet og et lokk legges over. På denne måten kokes maten, etter sigende ganske raskt. Også de varme kildene brukes til koking, 5 kg ris blir ferdig på 5 minutter om den senkes ned i kilden ved navn "gretten gammel mann". Sentralt i landsbyen ligger badet hvor de gjennomfører sine daglige hygienerutiner, samt bruker det hele som en sosial arena hvor familiene møtes, barna leker sammen mens de bader og foreldrene får oppdatert seg på stort og smått. Badet er utendørs og vannet kommet langs renner avledet fra de varme kildene.

Etter landsbyen dro vi til polynesisk bad hvor vi badet i utendørs kulper med temperatur 36-42 grader. Vi ble så opptatte av badingen at det ikke ble noen fotografering. Deilig var det i alle fall! Slitne etter mye program dro vi for å finne overnattingsstedet ved innsjøen. For alle som skal til Rotorua: det finnes bare ett sted verdt å vurdere for fantastisk sjarmfull overnatting, nemlig Jack and Di's Troutbeck Lodge. En kjapp liten kjøretur fra byen, ingen svovellukt, et stort koselig hus med godt utstyrt kjøkken, flott utsikt over innsjøen. Huset var virkelig fylt av sjarm og sjel! Vi spiste herlig takeaway indisk og slappet av med kortspillet Skip-bo.

Dagen etter dro vi tidlig ut for å få med oss utbruddet til Lady Knox Geysir, en av NZ's mest kjente geysirer. På bildet er utbruddet i startfasen, men det er en kjensgjerning at det følger vanndamp med slike utbrudd og det ble derfor veldig vanskelig etterhvert å få tatt bilder av det hele. Morsomt å se, men kanskje en vel turistifisert opplevelse der vi satt i et utendørs atrium og så en ansatt helle en slags såpe (surfaktant) ned i geysiren for å hjelpe utbruddet på sin vei.
Deretter gikk vi tur i Wai-O-Tapos flotte anlegg, hvor vi bl.a så champagnesjøen som har fått sitt navn fordi det hele tiden bobler som champagne i den. Vi så også en nærmest fluoriserende grønn innsjø som føge av mineralholdigheten i vannet. Fantastiske farger! Alt helt naturlig.
På ettermiddagen kjørte vi til Napier, en havneby i Hawkes Bay kjent for art deco-stil. Byen ble totalskadet i jordskjelv i 1931 og ble deretter bygd opp i denne stilen. Vi bodde på Pebble Beach Motel - et noe spesielt sted med dobbeltseng og boblebad i stua. Utsikt til strandpromenaden hadde vi også. Kveldens måltid ble inntatt på Pacific. Vi slumpet over plassen og satt der i fleece, t-skjorter og kakiskjorts. Stedet viste seg å være en skikkelig gourmetrestaurant med nydelig mat.