Fiji leverer

Vi drømte om et sydhavsparadis når vi booket turen til Fiji, men ingen av oss hadde vel drømt at det ville være så flott som dette! Vi lever livets glade dager. Står opp når det måtte passe oss, går ut i dampende varme gjennom en flott resort med utsikt over Stillehavet, spiser deilig frokost med bl.a fersk ananas, kokosnøtter og vannmelon, beveger oss til Sunset deck hvor brisen svaler oss - og vi beveger oss ikke derfra for annet enn et bad i havet eller resortens flotte bassenger, eller for å få oss mat og drikke.

I går kveld var vi på en av hotellets restauranter og spiste buffetmiddag. Som underholdning kom en gruppe dansere fra en av de mindre øyene og viste oss ulike tradisjonelle sydhavsdanser samt polynesisk ilddans. Et flott skue!

Livet på Radisson Blu er herlig, og vi har alt vi trenger innenfor resortens luftige vegger. Bortsett fra en joggetur en tidlig morgen og et par turer langs stranden har vi ikke sett noen grunn til å forlate stedet. I kveld har vi imidlertid vært en liten tur i Port Denarau, havneområdet på denne lille halvøya. Noen få butikker og restauranter - samt et mylder av båter som kan ta deg til de mindre øyene, hovedsakelig Mamanuka- og Yasawaøyene. Internt her på halvøya, som primært er preget av resorter og en stor golfbane, går det en Bula Bus. Bussen har stråtak og kun rekkverk til vegger, beveger seg i lett joggetempo og er en opplevelse i seg selv!

Alle vi treffer hilser med et smil og et blidt utrop; Bula! Dette ordet brukes til hilsen og betyr helse. Vi føler oss absolutt velkomne!

Bula! Fiji Baby!

Sol fra blå himmel, over 30 grader, hav som holder badekartemperatur, fantastisk resort med hyggelige mennesker (Radisson Blu Denarau) - ord er overflødige! Nå skal vi spise middag før vi legger oss, solbrente og lykkelige alle fire!

Avsluttende Auckland-dager

Søndag startet med strandtur tilbake til Long Bay, i dag med fantastisk godt vær. Vi leste bok og badet frem til vi måtte sette snuten mot byen igjen for å levere den flotte Camryen tilbake til Omega leiebilselskap. På ettermiddagen overrasket Eirik med å ta Odrun med ut på middag og overnatting under påskudd av å feire endt turnustjeneste. Kvelden endte med forlovelse!

Mandag gikk med til byvandring og ærender, blant annet en tur til bydelen Parnell, og på kvelden tok vi turen opp i Sky Tower.

Som dere ser var det både langt opp og langt ned! Legg merke til kabelen som strekker seg over det midterste bildet, der kan man heises ned i stor fart om man skulle ønske det. Det ønsket ikke vi. :)

Tirsdag ble også ærender og siste turer rundt i byen, to stopp på Kapiti isbar og avslutning med middag på Non Solo Pizza i Parnell. Dagene på NZ har vært innholdsrike, men tida har flydd avgårde. Skal man reise litt rundt er 16 netter som vi har hatt et absolutt minimum, og skal man i tillegg få med seg sørøya og samtidig kose seg må man ha mye mer tid! Nå går turen videre til Fiji, NZ er neppe et avsluttet kapittel.

Waitomo Glowworm Caves

Etter to netter i Napier returnerte vi nordover til Aucland via Waitomo Glowworm Caves. Hulene er et større hulesystem av kalkstein, tidligere havbunn med fossiler i som gjennom årene har blitt uthulet av vann, samt at naturens kontinuerlige prosess har skapt utallige stalaktitter og stalagmitter. Det sies at det bringer lykke å bli dryppet på fra en stalaktitt, og vi ble alle dryppet på opptill flere ganger. Den lokale guiden la også noe ironisk til at det bringer stor ulykke om man i stedet for vann skulle få en hel stalaktitt i hodet.

Stemningen nede i de kjølige hulene er helt spesiell. På bildet under ser dere det største hulerommet som årlig brukes til julekonsert med det lokale koret, samt ulike konserter gjennom året, blant annet Kiri Te Kanawa. Ganske sikkert en magisk opplevelse!

I hulene bor glødeormer som lever hele livssyklusen sin innenfor hulens vegger. En kjemisk prosess i larven gjør at de gløder som små stjerner eller lys i taket av hulene. Det er et fantastisk skue og en helt magisk opplevelse der man ledes rundt i hulesystemet ombord i en båt. Dessverre for dere er det ikke lov å ta bilder inne i hulene, så det under her er det beste Google kunne gi oss, det yter ikke opplevelsen rettferdighet!

 

 

 

Hawkes Bay

Hawkes Bay er et frodig område preget av vingårder. Fredag ble brukt til litt titting i Napier samt en kjøretur til tre forskjellige vingårder; Te Awa, Black Barn og Elephant Hill. Litt grått vær og duskregn, men god temperatur. Området er hovedsakelig kjent for viner i Bourdeux-stil, og vi testet flere forskjellige typer. Det gikk for det meste i Sauvignon Blanc, Chardonnay, Pinot Gris, Pinot Noir og Merlot. Vinnerne var nok Elephant Hill og Black Barn. Eirik syns at Te Awa hadde tapt seg litt. Vi spiste lunsj på Te Awa, maten var strålende men servicen var mye bedre for åtte år siden. Vinene virker litt tammere nå og.

 

Rotorua

Etter et par dager i relativt ro i Auckland dro vi ut på tur, denne gangen sørover. Dag en kjørte vi til Rotorua, en kjøretur på ca tre timer. Underveis stoppet vi i Cambridge, en koselig liten by. Rotorua-området er aktivt termalt med livlige mengder varme kilder, geysirer og svoveldunst. Det ble virkelig en annerledes opplevelse. Langs veien når vi nærmet oss området, røyk det fra bakken i sprekker og boblende dammer. Lukten var på sine plasser intens, og vi stod over egg under oppholdet.

 

Vi dro til Whakarewarewa - en liten levende landsby midt i det livligste termale området. Navnet er en enkel og grei (?) forkortelse som dere ser. Her bor og lever maorier midt blant geysirer og varme kilder og de bruker de lokale forholdene i sin hverdag. For eksempel brukes noen brønnlignende kilder til matlaging, hvor kasserollene settes på rister nede i "brønn"-løpet og et lokk legges over. På denne måten kokes maten, etter sigende ganske raskt. Også de varme kildene brukes til koking, 5 kg ris blir ferdig på 5 minutter om den senkes ned i kilden ved navn "gretten gammel mann". Sentralt i landsbyen ligger badet hvor de gjennomfører sine daglige hygienerutiner, samt bruker det hele som en sosial arena hvor familiene møtes, barna leker sammen mens de bader og foreldrene får oppdatert seg på stort og smått. Badet er utendørs og vannet kommet langs renner avledet fra de varme kildene.

Etter landsbyen dro vi til polynesisk bad hvor vi badet i utendørs kulper med temperatur 36-42 grader. Vi ble så opptatte av badingen at det ikke ble noen fotografering. Deilig var det i alle fall! Slitne etter mye program dro vi for å finne overnattingsstedet ved innsjøen. For alle som skal til Rotorua: det finnes bare ett sted verdt å vurdere for fantastisk sjarmfull overnatting, nemlig Jack and Di's Troutbeck Lodge. En kjapp liten kjøretur fra byen, ingen svovellukt, et stort koselig hus med godt utstyrt kjøkken, flott utsikt over innsjøen. Huset var virkelig fylt av sjarm og sjel! Vi spiste herlig takeaway indisk og slappet av med kortspillet Skip-bo.

Dagen etter dro vi tidlig ut for å få med oss utbruddet til Lady Knox Geysir, en av NZ's mest kjente geysirer. På bildet er utbruddet i startfasen, men det er en kjensgjerning at det følger vanndamp med slike utbrudd og det ble derfor veldig vanskelig etterhvert å få tatt bilder av det hele. Morsomt å se, men kanskje en vel turistifisert opplevelse der vi satt i et utendørs atrium og så en ansatt helle en slags såpe (surfaktant) ned i geysiren for å hjelpe utbruddet på sin vei.

Deretter gikk vi tur i Wai-O-Tapos flotte anlegg, hvor vi bl.a så champagnesjøen som har fått sitt navn fordi det hele tiden bobler som champagne i den. Vi så også en nærmest fluoriserende grønn innsjø som føge av mineralholdigheten i vannet. Fantastiske farger! Alt helt naturlig.

På ettermiddagen kjørte vi til Napier, en havneby i Hawkes Bay kjent for art deco-stil. Byen ble totalskadet i jordskjelv i 1931 og ble deretter bygd opp i denne stilen. Vi bodde på Pebble Beach Motel - et noe spesielt sted med dobbeltseng og boblebad i stua. Utsikt til strandpromenaden hadde vi også. Kveldens måltid ble inntatt på Pacific. Vi slumpet over plassen og satt der i fleece, t-skjorter og kakiskjorts. Stedet viste seg å være en skikkelig gourmetrestaurant med nydelig mat.

 

 

 

Aucklands strender

Etter å ha fått gode doser sol i helga tok vi en litt rolig formiddag med byvandring og litt shopping. Eirik tok en tur oppom universitetet for å møte en tidligere professor. Etter lunsj pakket vi i bilen og dro til Karekare beach (kjent fra filmen Piano) og Piha beach, to flotte sorte strender mot Tasmanhavet. Himmelen er blå, havet er varmt og landet er grønt - livet er godt!

Tirsdag dro vi først og byttet bil siden et av bilbeltene i Subaruen ikke likte livet lengre. Uten ekstra kostnad ble vi oppgradert til en Toyota Camry sedan, kun få år gammel. Vi kan nå skryte på oss å ha standsmessig skyss! Deretter dro vi til Long Bay, en strand en liten halvtime nord for byen. Denne stranden er hvit og vender mot Stillehavet. Til tross for litt vind er det tydelig hvorfor det heter Stillehavet, det er virkelig stor forskjell på de to havene som omslutter NZ, og det merkes ekstra godt når man bader. Tasmanhavet er mye mer lunefullt og kraftig, og strømmene er sterke.

Etterhvert skyet det over og vi dro inn til byen for lunsj på en lokal kafé med en original twist på belysningen. Kvelden ble rolig med kortspill og mat i leiligheten før vi forlater byen i morgen med kurs for Rotorua.

 

 

Cape Reinga og Ninety Mile Beach

Søndag morgen klokka 07.15 (!) ble vi henta av the Dune Rider som tok oss nordover til NZ's Cape Reinga, der hvor Stillehavet og Tasmanhavet møtes. På vei nordover stoppet vi innom Gumdiggers Park hvor vi fikk lære om en av NZ's tidligste industrier, graving etter kvae fra kauritrær (gum) som ble brukt til bl.a lakk og lim. I parken var det bygd opp områder slik at man kunne se hvordan arbeiderne levde på den tiden. På bildet ser dere et typisk telt som de bodde i, lagd av transportsekker og tømmer. De arbeidet i sumpområdene og var nok konstant fuktige til tross for de lange støvlene. Ingen luksuriøs tilværelse, men viktig for landets utvikling.

Deretter kjørte vi til Cape Reinga, hvor naturen nok en gang var storslått, vinden frisk og været godt. Det var en rolig dag særlig i Stillehavet, men man kunne like fullt følge møtelinjen utover havet. Fasinerende.

Etter å ha spist lunsj på en nærliggende strand kjørte vi ned mot Ninety Mile Beach. Etter et stykke svingte vi av veien og fortsatte nedover et elveleie gjennom store sanddyner. Midt i sanddynene stoppet vi for litt aking i sanda på body board.

Ninety Mile Beach fikk sitt navn av misjonærer som vandret langs stranden. De holdt normalt en jevn marsjfart på ca 30 miles om dagen og brukte tre døgn på å ta seg langs stranden, derav nitti miles. Det de imidlertid ikke tok høyde for var at det ikke går like raskt å gå i sand som på fast underlag, og stranda er derfor "bare" 67 miles (108 km). Bussen vi kjørte var spesialbygget for å kjøre langs strand og elveleie, og sjåføren var skikkelig kjentmann som kjente stranda og dens luner bedre enn sin egen bukselomme. Vi kjørte 70 av de 108 km med sanddyner og strandgress til venstre og det buldrende mektige Tasmanhavet til høyre. Vakkert og storslagent!

Vel over på vanlig vei igjen stoppet vi på Ancient Kauri Kingdom, et sted for suvenirinnkjøp og bussvask for å fjerne sand og salt. Vi kjøpte oss skjærefjøler av ca 50 000 år gammel sumpkauri samt gikk inne i en kauristamme mellom etasjene i butikken.

Siste stopp før Paihia var middag på Mangonui Fish Shop, et idyllisk sted med en fantastisk fiskedisk. Utvalget er imidlertid veldig forskjellig fra hjemme, og det er mange fremmede arter å se i disken her.

Det var en sliten gjeng som kom tilbake til Paihia og Subaruen, og vi var alle takknemlige for at Eirik tro til bak rattet og fikk oss trygt tilbake til leiligheten i Auckland søndag kveld. En herlig helgeutflukt full av nye inntrykk! Vi er jevnt over veldig kveldstrøtte her nede, enda jetlag vel burde begynne å gi seg. Tror det skyldes mengden inntrykk og at vi er mye ute i frisk sjøluft. Nå står et par rolige dager i Auckland for tur før vi setter nesen sørover.

 

Tur nordover til Bay of Islands

I løpet av oppholdet på NZ har vi planlagt to turer med bil på nordøya - en nordover til Bay of Islands og en tur sørover til Rotorua/Bay of Plenty. Helga 24.-26. februar reiste vi nordover med havnebyen Paihia som vårt første mål. I stedet for å dure nordover på hovedveien valgte vi Twin Coast Discovery, en mindre vei med mye flott natur. Blant annet et stort skogsområde med Kauri-trær, Waipoua forest, enorme trær som har levd sammen med dinosaurene! Det er vanskelig å få frem på bilder hvor store de er, men dere får tro oss på at de er gigantiske i både høyde og omkrets. Gjennomsnittlig 5 meter omkrets, og det største gjenlevende treet er 5 meter i diameter og 16 meter i omkrets - det er kjent som Tane Mahuta, eller skogens konge. Tidligere stod mye av denne skogen i sumpområder, og når trærne falt ble de konservert i sumpen. Dette gjør at man fremdeles kan grave frem fullt brukbart trevirke som nå er 50 000-150 000 år gamle. Tidligere var Kauri overskuddsmateriale i NZ, og en stor eksportvare, men i dag virker det som de håndterer skogen og arven med stor respekt og forsiktighet. Til info er veien dere ser under en normalt bred tofelts vei.

Veien vi valgte gav oss flere overraskelser, en av dem den lille tilsynelatende enkle byen Opononi, hvor vi spiste klassikeren fish and chips - bare meter fra bølgene. Etter den tunge skogen fremstod byen som en perle i strandlinjen.

Vel fremme i Paihia fant vi Admirals view Lodge hvor vi overnattet i to netter. Paihia er en liten, innholdsrik og sjarmerende by ogen perfekt base for å utforske nordområdene. Etter en god natts søvn dro vi på katamarantur med Explore NZ som tok oss ut i fantastiske Bay of Islands. Dette ble vår første dag med skikkelig solskinn, perfekt for å sitte ute på dekk og ta inn øyrikets prakt. Båten lignet Hurtigbåten hjemme, men vi merket oss at også her nede ser de nytten av sidepropell. Båten hadde kvinnelig kaptein og besetning, kun en byssegutt hadde kommet med. Kapteinen var full av humor og gav mye god informasjon og gode historier underveis. Vi traff flere flokker delfiner som tydelig lekte sammen med båten og kom helt inntil båten. Vi hørte både "prusting" og syngelyder.

Ytterst i øyriket kjørte vi gjennom the Hole in the Rock, en morsom opplevelse med bare noen meter klaring til begge side og oppover.

Vi ankret opp i en bukt for forfriskninger og bading, vakkert! Den gule båten på bildet er den vi reiste med.

Etter ca fire timer mønstret vi av i Russel, en liten by tvers over fjorden fra Paihia og spiste en sen lunsj der. Eirik og Hanne Marit spiste Green Lip Mussels, en NZ klassiker. Tilbake til Paihia dro vi med en gammel ferge med historisk sus. Området gav virkelig mersmak, tiden er allerede for kort!

 

Dag 4, regn, regn, shopping og utsikt

Dagen startet med øs pøs regnvær. Subtropiske soner har og sine bakdeler. Se for deg en norsk dusj med godt trykk, doble det noen ganger, så har du ca det regnværet vi hadde. Dagen ble derfor dedikert til shopping. Vi har leid bil for store deler av oppholdet i NZ, en Subaru Legacy. Fikk en litt gammel bil, men en er helt fin å kjøre. Den første turen gikk til Sylvia Park i Mt. Wellington, Aucklands største shoppingsenter. Flott senter med mye gode butikker, god kaffe og en fin food court. Kjekt konsept hvor man kan sitte sammen mens man allikevel kan kjøpe mat fra forskjellige steder. Det ble europeisk, sushi og indisk. God blanding.

Butikkene ble godt gjennomsøkt, og alle mann alle vandret ut igjen med flere poser.

På vei hjem kjørte vi oppom Mt. Eden, en utdødd vulkan. Auckland er bygd på 50 utdødde vulkaner, så nok å ta av. Mt. Eden er den høyeste og er et fint utsiktspunkt over byen. Det hadde klarnet i været og, så vi fikk sett byen godt.

 

Nau Mai! Haere Mai Aotearoa!

Velkommen til New Zealand!

Da er vi vel på plass i New Zealand! For første gang for "the Berglands", og for første gang på 7 1/2 år for Eirik. Godt og artig å være "hjemme" igjen. For de som ikke vet det, så studerte Eirik i Auckland i 3 1/2 år ved universitetet.

Den første dagen, 20. februar ble en veldig rolig dag. Vi ruslet ut i byen, spiste lunsj og gikk hjem igjen via supermarkedet. Vi bor på et leilighetshotell sentralt i byen. Etter litt ordning hjemme, gikk turen ut igjen for å se litt mer av byen. Litt krampaktig for å motså effektene av jetlag. Vi skal ikke nekte for at 12 timers tidsforskjell gjør innhogg i energinivået.

Dag 2 i New Zealand ble brukt til litt omvisning i byen. Vi startet med en vandring av universitetsområdet (University of Auckland). Det er oppstartsuker for de nye studentene nå, så vi følte litt at vi var del av årets immatrikulering. Deretter gikk vi gjennom Albert Park hvor vi tok en hvil mens vi beundret hvor grønt dette landet egentlig er. Byen har et bra utvalg av butikker, og omvisning i handlegatene ble godt mottatt hos den fagrere delen av ekspedisjonsstyrken. Det ble noen handleposer, deriblant fra butikker med klær fra New Zealandske designere.

Vi spiste nydelig pizza på Non Solo Pizza i Parnell. Pizzaen var like bra som for 7 1/2 år siden. Det blir nok flere nostalgiopplevelser for Eirik på turen, selv om fallhøyden kan være stor. Det som var bra for så lenge siden kan ha fått en nedgang, samt at minner kan bli glorifisert. So far, so good!

Dag 3:

Dag 3 fikk en noe sen oppstart grunnet jetlag, men vi tok turen opp til Museum of Auckland for å få et innblikk i New Zealandsk historie og kultur. Veien til museet går gjennom Auckland Domain, en av byens mange parker. Parken er i et gammelt vulkankrater, noe man ser tydelig på litt avstand eller på kart. En stor og flott park med staselige inngangsporter. Museet er ikke verdens største, men de har blant annet en kjempefin utstilling om maoriene. Det er og en egen Marae, dels forsamlingshus, dels hellig hus, på museet. Det første bildet i denne posten er inne fra det huset. Alle utskjæringene forteller deler av historien til stammen som eier huset. Huset nedenfor er et typisk eksempel på hvor flinke maoriene er med treutskjæringer og hvilken flid de legger i dekorasjoner.

Dag 4 er nå godt i gang, med øs pøs regnvær. Det er i ferd med å gi seg nå. Godt er det, for vi henter leiebil i dag, og skal kjøre rundt og se NZ. Første tur går til Bay of Islands og Cape Reinga med avreise i morgen.

Visse ting endrer seg ikke i dette landet, og det er knytninga til alt som har med sport å gjøre. All Blacks er med overalt, samt sølvbregna. Det kan og gjerne sidestilles med det offisielle flagget! Alt i alt, så er det godt og artig være tilbake igjen etter 7 1/2 år. Flott land, ikke rart at jeg (Eirik) trivdes så godt her gjennom studietida.